Det lille ekstra

Det er som en gardin som blir dratt opp. Som et lokk som blir tatt av. Jeg snakker om den følelsen når det letter. Når utmattelsen slipper litt. Plutselig får jeg puste. Jeg får litt mer mer space til å bevege meg fritt. Jeg blir sluppet fri en liten stund.

Det er da jeg skjønner hvor sliten jeg er i slike perioder. Når jeg får det pittelitt på avstand. Jeg står bare midt mellom med en fot i hvert land, men likevel så kjenner jeg forskjellen så himla godt. Da tar jeg tak i meg selv og tenker, sorry. Sorry for at jeg var så hard. For at jeg ikke støttet meg selv litt mer. For at jeg sa til meg selv at jeg var dårligere enn alle andre og at jeg kunne klart bedre. Jeg ser jo nå hvor intenst det er. Det er bare ikke så lett å forstå alltid når man står i det.

Jeg prater om det lille ekstra. Når jeg får litt mer energi og når armer og ben blir litt lettere å bære rundt. Det er magisk. Du aner ikke. Det er så digg.

Ikke var det den verste perioden heller. Langt ifra. Likevel er det så sinnsykt langt fra slik det skal være. Slik energien en gang var. Normalen. Den gamle normalen.

Det er så lett å kjenne når sløret letter litt og energien kommer som en lett bris under armene mine. Den løfter meg opp og plutselig er ikke alle gjøremål like tunge. Ting som har stått på vent lenge blir plutselig som en lek å ta vare på. Fra å være helt kaputt etter den ene tingen jeg gjorde den dagen til å endelig ha energi igjen etterpå, det er bare helt magisk.

Derfor klager jeg ikke på husarbeid. Selv om jeg skulle ønske jeg kunne prioritere å gå en tur når jeg endelig får en bedre periode. Jeg er så fornøyd når jeg har energi til å gjøre husarbeid igjen at klarer ikke å hate å vaske dassen engang. Selv det blir magisk.

Det et så digg og endelig ha overskudd til å ta vare på klærne jeg vasket for to uker siden. Endelig orker jeg å rydde kjøkkenet skikkelig. Endelig kan jeg gjøre noe uten å være helt kake etterpå!

Jeg elsker å rydde når jeg sånn smått begynner å fungere litt igjen. Selv om jeg trenger den turen ut. Selv om jeg har hundre andre ting jeg gjerne skulle gjort, så elsker jeg å ha nok energi til å rydde rommet til 3-åringen. Vaske dassen. Legge på plass sengetøyet som har stått i en kurv i gangen i en hel liten evighet. Jeg elsker det! Jeg elsker det så mye at jeg glemmer at jeg gleder meg over noe så kjedelig og noe så enkelt i en alder av 30år. Jeg glemmer at livet skulle bestått av jobb, trening, og en fest en lørdag i måneden. Jeg glemmer at jeg skulle hatt energi til å ta med ungene på små fjellturer og mye mer, sånn som andre folk gjør. Jeg bare digger det lille overskuddet så mye at jeg glemmer det faktum at livet mitt er så enkelt at det ikke en gang er A4.

Det er egentlig ganske trist, men jeg orker faktisk ikke å sippe over noe jeg ikke kan noe for. Så da velger jeg å glede meg over dassvask og oppvask.

2 kommentarer

julietalivstil

13.10.2017 kl.08:21

ha en fin dag:)

imammahuset

13.10.2017 kl.08:49

Takk det samme! :)

Skriv en ny kommentar

imammahuset

imammahuset

30, Meløy

Skriveglad, frustrert men lykkelig frøken som har mistet en bit av seg selv. Jeg venter på å få tilbake livet, og imens gjør jeg det beste ut av det, lever i nuet og har lært meg å glede meg over de små ting. Det kommer en dag i morgen:) ________________________________________________________________ Leser du fra mobil? Trykk på menyen til venstre og trykk på kategori og blogg, da får du opp hele bloggen : ) __________________________________________________________________ Kan man spise seg frisk? 5år med sykdom - kan jeg bli meg selv igjen? Kan jeg ta tilbake hverdagen med riktig kosthold? Følg meg på min reise mot en forhåpentligvis frisk hverdag. Jeg skriver om utmattelse, kosthold og "solgløtt". Every day may not be good, but there's something good in every day

Kategorier

Arkiv

hits